Jeg har bestemt meg for å skifte blogg-arena. Nå finner dere meg på:

www.hjertesus.wordpress.com 

Takk for følget så langt, også håper jeg dere velger å stikke innom i ny og ned for å se etter oppdateringer. (selv om jeg ikke kan love at det blir hver dag, skal jeg prøve å bli LITT flinkere!).

Fortiden min er

i en saksmappe.

Alle vonde minner

er nedskrevet

og lest av

ukjente mennesker.

Nå søker jeg etter

rettferdigheten

Usikker på om mappen

vil være sterk nok

til å vinne fram.

Fortiden min er i

en saksmappe.

Lest og arkivert hos

samfunnets beskyttere

Vurdert av landets rettsystem

For å finne ut om

rettferdigheten

går av med seieren.



Takk for at du

sårt forstår

tiden er et

åpent sår

Valget er å 

ta steget videre

la alle harde

tanker hvile

Jeg har gjort alt

jeg klarer

alt jeg kan.

Intet mer kan kreves.

Saken er nå henlagt, og nå er det veien videre som teller. Jeg er pluselig kommet i mål..

Jeg har tatt tilbake

Livet mitt.

Jeg trenger ikke være

Redd for deg lengre,

Men kjenner jeg er det

Likevel.

Jeg har tatt tilbake

Livet mitt

Men at du samtidig

Fortsetter som før

Virker så lettvint.

Jeg trodde det var

Din tur til

Å lide.

At rettferdigheten kunne

Føles så urettferdig

 Visste jeg ikke.

Hvem var det som

Gikk av med

Seieren?

Jeg ville bare legge ut ett innlegg og si; Jeg har det bra! Disse dagene har gått raskt, og denne beskjeden som før ville vippet med helt av pinnen har nå gått nesten ubemerket forbi. Jeg har gjort mine daglige gjøremål og kommet meg noen timer på jobb etter å ha gjort unna mye av det praktiske beskjeden medførte.

Jeg har fått utrolig mange fine meldinger, telefoner og klemmer. Jeg står sterkere enn jeg noen gang har gjort, og taklet alt uten å få en sikkelig nedtur. Mye av grunnen er all støtten jeg har turt å ta i mot, og alle deres oppmuntringer og gode ord har gått rett i hjertet. Alt det gode i min hverdag overskygger alle vonde minner og det vonde som en gang var. Jeg føler meg nesten som ett nytt menneske og er takknemlig for at jeg er omringet med så mange flotte mennesker. Dere betyr hele verden for meg. Spesielt foreldrene mine, og ikke minst lillesøster som har skypet med meg hver kveld og gitt meg videoer å le av. På grunn av deg har jeg lagt meg med ett smil hver eneste kveld!

Saken min ble henlagt som så mange voldtekts- og overgrepssaker blir. 1 av 5 ender i retten, 1 av 50 ender med domfelling. Selvfølgelig er det sørgelig at så mange ender med henleggelse, men disse sakene er vanskelig å bevise i og med at det som oftest ikke er vitner. DNA bevis kan hjelpe, men hvis mistenkte sier at det var frivillig og ikke under tvang blir det igjen ord mot ord ? og politiet kan ikke bevise at det har skjedd. MEN at saken blir henlagt på grunn av bevisets stilling betyr at politiet tror deg, men klarer ikke å bevise dette i retten. Selv synes jeg at henleggelse er bedre enn frifinnelse i retten. Som offer er det nok hardere å takle at tiltalte går ?fri?, når du selv vet alt han har gjort. Selv har jeg ikke tatt en avgjørelse om hva som skjer videre enda, jeg skal bruke ett par dager på å tenke igjennom alt grundig. Men jeg kommer til å følge magefølelsen.

Før når alt

Var svart

Stengte jeg alle ute.

Uten å vite

At mørket ble stengt inne

Med meg,

Og jeg fant ikke

Lysbryteren.

Nå ringer jeg

En venninne,

Da slår hun på

Varmen og lyset igjen.

Nå glemmer jeg ikke

Like ofte som før

Hvor lysbryteren er.

Tusen takk alle sammen for at dere bryr dere, for alle meldinger og alle telefonsamtaler. Dere er uunværlige. 

 Jeg har jobbet

Hardt å lenge.

Jeg lurer på om

Alle tårer og kamper

var verdt det?

Jeg har ventet på svar

Som kunne gi meg

En avslutning

På min fortid.

Men han gikk fri.

Henlagt.

Jeg ville ikke leve

Jeg ville ikke håpe

Alt for mange ganger

Virket alt så uoppnåelig.

Alt som skulle kjempes

All styrke som skulle hentes

Alt som skulle bli

Alt som skulle være

Jeg hadde et annerledes liv

Et som var blitt ødelagt

All styrke som var blitt tømt

Alt håp som var blitt slukket.

Hvordan skulle jeg ta alt tilbake?

Jeg ville egentlig leve

Jeg ville egentlig håpe

Flere ganger begynte jeg

å oppnå

Alt som skulle kjempes

All styrke som skulle hentes

Alt som skulle bli

Alt som skulle være

Jeg snudde tanker

Jeg snudde handlinger

Jeg begynte å håpe

Jeg begynte å tro

Små steg framover ble til flere mil

Små kamper ble til store seire

Styrken som ikke var der blomstret opp

Håp og ønsker ble til virkelighet.

Stormen kom når jeg ikke så,

Det skulle aldri skje meg

For akkurat jeg, jeg var trygg

Stormen kom når jeg ikke så,

Den banket ikke forsiktig på døren

Men jevnet huset mitt med jorden

Stormen kom tilbake flere ganger,

Forskjellen var at jeg da visste

At det ville skje meg

Stormen kom tilbake flere ganger

Den prøvde å fjerne grunnmuren

viske ut alt

Men grunnmuren var for sterk.

Stormen er ikke mer

Kun en lett bris

som kiler meg i håret.

Stormen er ikke mer

På min gamle grunnmur

Bygger jeg ett nytt og litt sterke hus.

Nå sitter jeg, ferdigpakket og klar til å ta bussen til Sjåk.  Det kribler i magen, og jeg bare GLEDER MEG SÅ INNMARI! Jeg skal nemlig se igjen min "tvilling" og bestevenn Julianne <3.Men først er det jobb!

Håper alle vil få en like fin dag som jeg kommer til å ha :)

Having a "twin" is like having a best friend you can't get rid of.  You know whatever you do, they'll still be there.

True friends are never apart, mabye in distance but not in heart! <3

Livet tok en bråvending

Jeg trodde det nettopp hadde begynt

Klarte nesten ikke puste

Kroppen sa stopp.

Tiden er på pause

Men livet går videre

Hvorfor klarer ikke jeg

Legge dette bak meg?

Ser du hvordan jeg kjemper?

Jeg kjemper for å ikke gjøre meg noe

Jeg er sliten av å prøve å glemme

Jeg sloss for ikke å tenke som du vil jeg skal tenke

Jeg gråter for jeg er redd jeg skal gi opp

Jeg er sint fordi jeg ikke sier stopp

Ser du hvordan jeg står?

Ikke se utvendig

Men innvendig

Jeg står hver gang,

Selv om du slår meg ned.

Kanskje ikke utvendig

Men innvendig.

Utad er du sterk,

Men innvendig er jeg sterkere.

Livet tok en bråvending

Tiden er på pause

Livet går videre

Jeg prøver å være modig

Jeg holder ut

Jeg gir meg ikke.

Dette diktet skrev jeg til da jeg begynte å bli klar for forandringen. Endelig kan jeg høste inn godene av alle mine små seirer. Jeg vet at livet har gått videre, jeg vet at jeg har vært modig og jeg holdt ut et helvete som jeg ikke unner min værste fiende. Livet tok en bråvending, men det har nå blitt min styrke!

Det har vært mange harde tak det siste 1 ½ året. Mange ganger har jeg ønsket å gi opp ? for jeg tvilte på at jeg kunne bli frisk. Og nå sitter jeg her i leiligheten min og stor koser meg. Jeg kunne virkelig ikke hatt det bedre! Jeg føler meg frisk, jeg føler meg sterk og det beste av alt jeg nyter livet.

Dagene raser av sted, og de er fylt med en jobb jeg elsker, forskjellige dyr og gode venner. Jeg hadde aldri trodd at livet kunne bli så bra igjen, jeg hadde aldri drømt om at jeg kunne ha det så bra som jeg har det nå. Ord blir faktisk fattige når jeg skal prøve å beskrive det, men det nærmeste jeg kommer er vell følelsen av kullsyre i blodet. Jeg bare bobbler over av glede. Jeg har endelig sluppet taket i "tryggheten" jeg fant med å være psyk, for jeg vet jeg klarer så vannvittig mye mer. Ordtaket nedenfor har mye sannhet i seg, når man holder tak i problemene vil de heller aldri forsvinne. Selv om det er skummelt å slippe taket, for angsten for at alt skal bli så mye værre lurte meg selv til å holde fast så alt for lenge. Endelig har jeg sluppet taket!

 Dagen i dag har vært alldeles nydelig. Været har vist seg fra sin beste side, og det ble utnyttet fullt ut. Jeg og ei venninne tok frokostforingen i stallen ? og etter det gikk dagen slag i slag. Lille Fryd, en fjording på 1 år, fikk springe å leke i hallen og var storfornøyd over å få springe litt. Det ble også en ridetur i sola, og tilslutt en kjøretur med Blakken sammen med ei veldig god venninne. Dagen utartet seg perfekt.

Så det ble ett kjapt innlegg på bloggen for å oppdatere dere i min nye og vidunderlige hverdag, så skal jeg fikse litt bilder av alt jeg holder på med senere. Nå er det snart senga, for i morgen venter en ny dag med jobb, ridetime, korøvelse og hærlige mennesker.

Ha en pussig natt alle sammen!

Jeg vil klare å løse

problemene selv.

Jeg vil ikke være et offer

Jeg vil ikke være fornærmet.

Jeg vil ikke være pasient.

Jeg vil være Catrine,

bare Catrine.

Jeg vil ikke bruke all energi 

på å bevise hva som har skjedd.

Jeg vil ikke bruke energi

på å plassere ansvar og skyld.

Jeg vil bruke energien på framtiden,

Jeg vil bruke energien på å nå målene mine.

For jeg ønsker så hardt å være meg,

bare Catrine.

En kort oppdatering om stausen min; Den siste tiden gikk fra å være vanskelig til helt super!! Som overskriften tilsier, jeg har de siste dagene fått lykken servert på gullfat. Jeg har nesten ingen ord til å beskrive den gode følelsen som har tatt bolig i meg, som fyller meg opp og gir meg overskudd og velvære.

Jeg er helt enkelt og greit lykkelig, med kullsyre i blodet!

Tenker nye tanker

tenker nye muligheter

ser endelig at mulighetene

er mange.

ser endelig at ting kan endres.

Ofte er det de små endringene

som gjør størst forskjell.

De er nemlig starten på noe nytt. 

Ser du meg?

Skjult bak en vegg

av følelser og kaos.

Jeg prøver å ta kontrollen,

lurer meg selv

inn i ett mønster

som er vanskelig å komme ut av.

Ser du meg?

Stengt inne i meg selv

med et lite monster

som hele tiden kommenterer.

Som hele tiden bryter meg ned.

Jeg er her inne,

låst bak en mur

av sinne og fortvilelse.

Ser du meg?

Den jenta som ønsker hjelp,

men ikke kan be om det.

Den samme jenta

som virker fastlåst i sin egen kontroll.

Den jenta som venter på

at muren skal falle,

slik at jeg endelig

kan ta bolig i meg selv.

Tenn et lys

og mørke forsvinner.

Tenn et lys

for en tanke som skinner.

Tenn et lys

for håp og glede.

Tenn et lys

for savnet og strevet.

Tenn et lys

for den du er,

Fordi du er så verdifull

hvor enn du er.

Jeg vet ikke hvor jeg skal

ei heller hvor jeg er.

Forvirret og usikker

på hva jeg har begitt meg ut på,

hva vil fremtiden se ut som?

Destinasjonen er foreløbig ukjent,

jeg vet enda ikke om jeg

velger den friske tankegangen

eller den syke.

Destinasjonen foreløbig ukjent,

og veiskillet nærmer seg stadig.

Ensomhetens fensel er større

enn alt.

Den stenger deg inne,

der ingen trenger inn.

Selv om de banker på

hører jeg ikke.

Jeg vil være alene,

samtidig er ensomheten

det jeg frykter mest av alt.

Det banker fortsatt på døren,

men jeg åpner ikke.

ingen slipper inn

- og jeg går ikke ut. 

Vil dele et nydelig dikt, som er godt, men samtidig litt vondt å lese på en tung dag. Håper dere også liker det, og la ordene synke inn - de er så utrolig viktige.

Det er mørkt, sier du.
Å ja - det er ofte mørkt
på veiene, bror. Men mennesket
må VILLE sin ledestjerne, ønske den
så hett og inderlig
av hele sitt vilskne hjerte
at mørket plutselig slår ild
og stjerna står der
tindrende stor og klar
over de frosne veiene.

-Hans Børli

Jeg ser deg der du sitter

smiler til omverdenen,

 men jeg ser det i øynene dine.

Jeg ser du holder på å gi opp.

Vet ikke helt hva jeg skal si

for at du skal få det bedre.

Vet ikke helt hvordan jeg skal få deg

til å forstå hvordan jeg  ser deg.

At du er vakker

Akkurat som du er.

At du er verdifull

Akkurat som du er.

Jeg ser at du holder på å gi opp,

men hold ut litt til

for min skyld.

Jeg vil så gjerne vise deg

alt det gode.

Jeg vil så gjerne vise deg

alt det du er.

Så vær så snill

hold ut litt til.

Vet du hvor verdifull du er?

Vit at jeg er her, og at jeg snart kommer på besøk i August<3

Fjellene speiler seg i vannet, 

elvene strømmer ned

som om naturen gråter.

Den myke, lune sneen forsvinner

samtidig spirer nytt liv. 

En ny årstid er på vei

og mitt liv går inn

mot en ny destinasjon, 

foreløbig ukjent. 

Jeg vet ikke hva våren vil bringe,

sakte føler jeg meg fram

og griper et tak i framtiden,

samtidig tviholder jeg i fortiden

ikke helt klar til å gi slipp

på det trygge og kjente.

Men snart skal jeg rekke 

begge hendene fram

og fortidens minner vil bli svakere

og tilslutt bare en del

av min gamle historie. 

Jeg er like lykkelig som tusen jordbær spist av en eneste mann! Dagene går raskt forbi, jeg synes de går litt for raskt av og til. For bare ett par måneder siden virket en hel dag lengre enn hele evigheten. Kanskje fordi jeg ikke tillot meg selv å ha det bra?

I det siste har jeg begynt å sette meg mål for framtiden, planlegger ett program så jeg kan begynne å jobbe igjen. Jeg fungerer godt når jeg er i friske perioder, men det svinger fremdeles - og jeg er redd for at svingningene skal føre til at jeg misklykkes, eller ikke kan utføre arbeidet slik jeg ønsker. Derfor har jeg ikke turt, for enn hvis jeg blir dårlig? "Enn hvis" har vært så skremmende, for jeg kan ikke vite når de tøffe periodene kommer. Men jeg har funnet ut at livet mitt ikke kan stå på vent, bare for "enn hvis jeg styrter" - for jeg styrter ikke så ofte lengre, og hvis det skjer kommer jeg meg raskere ut det negative enn før. DA kunne det vare ukesvis, kanskje månedsvis. Nå merker jeg bedring etter et par dager. Dette takket være DBT, Dialectical behavior Therapi, av Marsha Linnhan. Her lærer jeg teknikker til å takle hverdagen, til tunge stunder og når det er krise. Jeg jobber med ett blogg-innlegg som skal beskrive litt om DBT, og ferdighetene vi lærer der. Det kan hjelpe mange, og jeg mener at dette burde vært undervist i på Ungdomskolen og Videregående. Forebyggende arbeid, samtidig som man virkelig lærer noe som man har bruk for resten av livet!

Trygt lukker jeg øynene

jeg dysses inn

i en tilstand

mellom våken og søvn.

Drømmene sniker seg inn

og tilslutt ligger jeg her

og sover.

Nå har jeg vært i Trondheim i litt over en uke, og vært uten internett derfor vært ikke-eksisterende både på blogg og facebook. Det er deilig å endelig få skrevet litt igjen.

Jeg føler meg bra om dagen, selvfølgelig er det litt at jeg har gått opp mye i vekt - men det er bedre og være "normal" og lykkelig enn tynn og slapp! Jeg føler meg sterk, kanskje sterkere enn hva jeg har vært før - for nå er jeg bombesikker på at dette skal gå bra. Jegvetdet kommer til å bli harde stunder framover, men jegvetogså at jeg klarer å takle det - forhåpentligvis på en litt annen måte enn hva jeg har gjort tidligere.

Mange spør hva som utgjorde den store forandringen nå, hvorfor livet plutselig er helt på topp igjen etter en hard vår. Jeg har tenkt mye på det, og jeg vet ikke helt faktisk. Jeg tror det er mange forskellige faktorer, men her er de viktigste:

• jeg har klart å akseptere alt som har skjedd, akseptere betyr ikke det samme som og godta/si at det er greit, men man må akseptere livshistorien - og det er noe jeg har slitt voldsomt med.
• jeg gikk lei av å være "syk", og var klar for en forandring
• Jeg brukte en av ferdighetene jeg har lært; hvis jeg tenkte "her og nå" har jeg det så ille da? Svaret kom raskt; nei. Jeg har det egentlig veldig bra nå.
• Jeg har lyst å komme meg videre, og stille opp for mine venner og familie som de har stillt opp for meg.
• Behandlingen fikk på en måte et nytt vendepunkt for meg, for nå valgte jeg bort å hele tiden ha plan B klar, og vips hadde jeg mye mer overskudd og energi - og heller ikke så mange depressive tanker.

Jeg storkoser meg med familien min, og kjenner at det er veldig godt å ha de så nærme, samtidig får jeg vært hjemme. For det er mye positivt i hjemmbyen min, jeg har bare vært så redd for å se dette. Det er deilig å ha denne perioden hjemme, men selfølgelig savner jeg Eid også. Men i hele Juni skal jeg være på Eid for å øve til "Elskhug og eksis", ett spel som er i Malakoff-parken. Dette blir en deilig sommer. <3

PS: satt ved frukostbordet i dag tidlig og syntes livet var topp - så kom denne sangen på:

"Her på livets lyse side lever jeg,
Hvor naturens myke stemme alltid når meg.
Og jeg dyrker kropp og sjel
-for da føler jeg meg vell,
og blir fyllt av alt hverdagen har med seg!"

Håper dennne når alle mine blogg-lesere og at den treffer dere i hjertet også!

Hvordan har din dag vært?


 Overskriften er min definisjon på ordet makt. Når en person får noen andre til å gjøre noe mot deres vilje. Noe de ikke ville gjort hvis de kunne velge selv. Makt er press, både psykisk og fysisk. Min overgriper har hatt ett hardt maktgrep rundt meg, og det gjør noe med tankene. Katastrofetanker, grubling og bekymring tok den største delen av hjernekapasiteten så fornuften ble presset ut. Jeg lette lenge etter en unnskyldning som kunne være god nok til å utsette det jeg måtte gjøre; anmeldelse.

 De åpenbare maktmidlene han hadde, brukte han godt. Trusler ble sagt tilstadighet, men jeg klarte aldri å bli vant til de. Jeg følte jeg hadde ett ansvar for å beskytte andre, og det gjorde jeg enklest ved å stille opp. Prøvde å være en martyr. Problemet her var at jeg aldri kunne få den garantien jeg ønsket, at han ikke skulle gjøre det med noen andre. Å bryte makten er vanskelig. Makten som var en del av livet mitt. Som en del av tryggheten - Tryggheten og marerittet i mitt liv.

 Anmeldelse var den ?enkleste? og beste måten for meg å kutte all kontakt. Men makten ble ikke brutt av en anmeldelse, det var kun kontakten...

Makten han hadde over meg satt hardt i kroppen, og det er først nå jeg kjenner den har begynt å slippe taket - jeg nå har kommet ut av jerngrepet som jeg har vært fanget i.  Det har vært en tøff vei og gå, og jeg har enda ett stykke igjen ? men sånn som jeg har det i dag var det virkelig verdt alle kamper og tårer!

Dagen i dag har vært et eventyr. Jeg har kost meg på tur til Veten og ryddet i blomsterbeddet med ei venninne. På ettermiddagen blei det en tur i stallen, med en flott barbak-tur på Odina - og ei hærlig rideøkt på Gnist i hallen etterpå. Hvorfor denne dagen var så hærlig vet jeg ikke i grunn, det er bare en følelse av overskudd og jeg har savnet det "normale" i livet mitt. At ikke alt bare omhandler sykdom og elendighet, men at jeg får være viktig i hverdagen igjen. Jeg vil tilbake igjen, til jobb og livet generellt. Jeg merker at jeg har savnet og være en person med mange arbeidsoppgaver og at det merkes når jeg er borte. Jeg begynner å bli viktig igjen, derfor føles denne dagen så deilig ut. 

Her kommer et bilde fra meg og Odina på stevne, nå er målet å komme i form igjen (gjelder forsåvidt både hest og rytter..). 



For en dag!

Plutselig ser jeg alt det vakre,

jeg kjenner hvordan solen varmer

jeg kjenner den gode brisen

som sniker seg under håret i nakken.

Jeg kjenner følelsen av lykke

fylle meg opp.

Jeg ser løvetannen blomstrer

hilser oss med sitt gule, blide ansikt

Jeg kjenner duften av vår,

trærne spirer og takker for varmen.

Jeg kjenner følelsen av lykke

som klemmer meg forsiktig. 

Jeg kjenner hvor godt 

det er å tillate  seg å ha det bra

Jeg ser hvordan energien fyller seg opp

Jeg skjønner at jeg har akseptert

min situasjon.

Endelig tørr jeg å omfavne

lykken igjen.

Jeg har gjort mange feilsteg, gitt opp livet fordi jeg ønsket frihet. Fri fra mine egne tanker, fri fra alt det vonde som kan komme i livet. Jeg trodde jeg fremdeles ønsket å få fri, til jeg leste dette utdraget fra boka "i morgen var jeg alltid en løve".

"<<Freedom is just another word for nothing left to lose>>, synger Janis Joplin. Når alt er tatt fra deg og du ikke lenger har noe igjen å miste, verken ære, selvrespekt, helse, yrke, venner, fremtid eller noe som helst annet, da er du helt, helt fri. Og forferdelig farlig. For da er det lite igjen som holder deg."

Det er ikke friheten jeg egentlig lengter etter - det er lykken. Jeg har følt meg fanget til livet, men nå kan jeg se det med litt andre øyne. Jeg er fanget til livet fordi jeg har så mye som holder meg igjen, ting som betyr noe. Det er mye som er "tatt fra meg" av ungdomsår og skyldfølelsen er stor, men de aller viktigste tingene i livet er ikke om tapte ungdomsår eller om jeg bærer på skyldfølelse - akkurat dette må jeg bare akseptere. De viktige tingene som betyr noe i livet er venner og familie - og de vil jeg aldri miste. Jeg er fanget til livet fordi jeg har så mye verdifullt. 

Jeg lengter etter å bli ferdig med saken og fraskrive meg rollen som offer. Men jeg lenger ikke lenger etter friheten, jeg lengter kun etter lykken. 

Du kan gjøre en forskjell

med å ta kontakt.

Du kan gjøre en forskjell

ved å gjøre en tjeneste

Du kan gjøre en forskjell

med å våge å bry deg

Du kan gjøre en forskjell

med et smil.

Du kan gjøre en forskjell

med å vise omsorg.

Du kan gjøre en forskjell

med å gi en klem.

-Det er de små tingene

som utgjør den store forskjellen. 

Jeg har en egen skrivebok,

papiret er den tryggeste

å fortelle alt til.

Uten å bli dømt,

uten å få noen kommentarer

tar det bestandig imot

Bestandig klar for å få fyllt

en side til.

Ville du forstå

alt jeg prøver å si

uten ord står jeg der,

men alikevell med så mye

på hjertet.

Jeg trenger bare tid

så skal jeg fortelle.

Ha tålmodighet

med meg

for jeg vil snakke snart

hvis du fremdeles venter.

Englene kommer på jobb

dag etter dag,

men de har ikke vinger.

Når du har det tungt

løfter de deg

med egne krefter

å holder deg oppe.

Englene kommer på jobb

dag etter dag

men de har ikke vinger.

De forsvinner ikke,

men står klar til å hjelpe igjen

hvis du skulle falle.

De dømmer deg ikke

for alle vet

du gjør så godt du kan.

Tusen takk til NPS, Individualterapaut og ikke minst fastlege nr 1. 

I det siste har jeg hatt mange oppturer og nedturer. Formen svinger lett, ofte i negativ retning og de siste to dagene har vært knalltøffe, det er ikke noe å legge skjul på. Det er slik jeg har tenkt de siste dagene; at jeg er ødelagt og vil aldri  bli hel igjen. At det ikke spiller noen rolle om jeg levde livet mitt videre, fordi det eneste som var igjen av meg var et offer. Men i dag kom det endelig vendepunktet etter å ha lest i ett ukeblad, der sto det om Oprah sitt show, hvor hun hadde intervjuet et voldtektsoffer som sa: "Den personen jeg var ment å være, ble drept."

Kommentaren slo meg i ansiktet, jeg kjente hvordan det stakk i hjertet. Det var akkurat slik jeg har tenkt, men ikke fått helt plassert det i ord. Jeg ble omringet av en tykk dyne med negativ energi og fikk enda en gang bekreftet at jeg er ødelagt. Men så førte jeg tanken videre, hvordan kan det ha seg at jeg er ødelagt etter alt det jeg har klart? Jeg har fokusert så mye på de negative tankene at de positive øyeblikkene ikke fikk plass i meg. Når jeg da satte opp en liste over alt jeg har klart overrasket jeg meg selv.

• Holdt ut overgrep
• Fullført avhør
• Lest gjennom sakspapirene
• Søkt hjelp i tide
• Har mange gode venner og god familie
• Har mange fritidsaktiviteter

Jeg har dyrket offer-rollen, i stedet for å fokusere på de ressursene jeg har og alt jeg kan få til i løpet av en hverdag. Selvfølgelig blir det tunge stunder, men feilen jeg gjorde denne gangen var at jeg dyrket min negative energi -og den ble minst fire ganger så stor. 

Konklusjonen med denne teksten er at den personen jeg var ment å være, ikke er drept. Catrine er den samme Catrine, med de samme ressursene, svakhetene, styrkene og personlighetspregene. Livshistorien ble en annen og selvfølgelig skulle jeg ønske jeg hadde vært den foruten, men dette kan også bli en av mine sterke sider  -jeg kan faktisk bruke mine erfaringer til å hjelpe andre. 

Fjellene speiler seg i vannet

elvene strømmer ned

som om naturen gråter.

den lune, myke snøen forsvinner

samtidig spirer nytt liv.

En ny årstid er på vei

og mitt liv

går mot en ny destinasjon

foreløbig ukjent.

Jeg vet ikke hva våren vil bringe

sakte føler jeg meg fram

og griper et tak i framtiden

samtidig tviholder jeg i fortiden.

Ikke helt klar for å gi slipp

på det trygge og kjente.

Men snart skal jeg rekke

begge hendene fram

og fortidens minner vil bli

svakere og svakere,

og tilslutt bare bli en del

av min gamle historie.

Når jeg går i vannkanten

avlegger jeg et avtrykk,

mitt fotavtrykk.

Snart kommer vannet

og skyller det bort.

Jeg prøver å gå lengre opp,

men snart er det hundrevis

av nye fotavtrykk over.

Er det slik livet også er?

Går jeg gjennom et helt liv,

for så å bli skyllet bort?

Ingen får vite at under akkurat

ditt fotavtrykk

kan det være jeg har gått før.

Det har vært lite blogging i det siste, jeg har vært på ferie en real time-out fra virkeligheten min. Men alikevell, den er her i tankene og ulmer hver eneste dag. Men heldigvis, min fantastiske lillesøster får bestandig fram gode tanker og latter. Hun er like fantastisk som været har vært her nede. Solskinnet har lyst meg i ansiktet hver eneste dag og gitt meg styrke, og litt ekstra pågangsmot enn det jeg hadde før jeg reiste. Når jeg kommer hjem gjelder det bare å ta en ting i gangen så blir det ikke så uhåndgripelig, har en vis person sagt til meg. Òg det skal jeg gjøre, sakte beveger jeg meg framover (selv om det av og til føles bakover) har jeg kommet lengre enn jeg noen gang hadde turt å håpe. Selvfølgelig har det kostet enormt mye krefter, men alikevell er jeg sterkere og visere enn jeg noen gang har vært. 

Gjennom reisen min dette året har jeg ofte følt at nå klarer jeg ikke mer, men så kommer noen å hvisker meg i øret at det er ikke umulig. Man må somsagt ta en ting i gangen, og ta mot til seg for å få informasjon om alt man lurer på. Alt blir så mye mer håndgripelig enn de store katastrofetankene som tar bolig i seg. Jeg har lært mye, men har mye igjen å lære. Jeg lærer mye mens jeg går, og heldigvis har jeg mange som støtter opp rundt meg som kommer med nye positive innputt akkurat når jeg trenger det. Nå gjelder det bare å stå løpet ut. 

Alle går i sitt eget tempo

Noen russler

andre springer

noen strever

noen går sammen

andre alene

noen observerer

andre går målbevisst

noen setter seg ned

og kanskje filosoferer

like mye som meg. 

Jeg begynner å bli klar

Endelig tar jeg kampen etter

Gullet

Endelig tar jeg opp kampen om

Rettferdighet

Kanskje tar jeg bare å

Lurer meg selv?

At alt vil

Rakne som mange ganger før..

Fortiden er allikevel historie

Og fremtiden vi komme. Den er

Rett rundt hjørnet,

Klar for å brukes

Alle har en framtid

Med nye fargestifter og med blankt

Papir har vi alle muligheten til et nytt utgangspunkt,

Det tikker inn en melding

"Jeg sitter på toget og tenkte på deg"

Hun får ikke svar

Men vet at meldingen blir sett

Og personen bak vil

Ta kontakt

Når venninnen er klar

Hun stiller opp når hun kan

Eller når hun får tilbudet.

Men hun er der bestandig,

Venter på melding

Inviterer til spillkveld.

Det er ei jente

Som inkluderer

Som aldri tar nei

Som et endelig svar

For hun vet at

Venninnen egentlig vil

Men hun vet at

Venninnen tar kontakt

når hun er klar.

Det er ei jente

Som hjelper andre med å holde ut

Ved å sende en melding.

Det er ei jente

Som er helt utrolig

Det er ei jente som

Jeg ser opp til

Og hun har bursdag i dag.

Gratulerer med dagen Silje. Veldig, veldig gla i deg!!